Ligretto!

Sara som tar seg en bunke kort

Kjæresten min kjøpte et kortspill her om dagen, noe som har resultert i at det er blitt den nye farsotten her i heimen.

“Hvem skal lage middag?”
“Vi tar et slag ligretto, den som taper lager.”

Enklelt og greit. Reglene er heller ikke kompliserte. Kortene fire forskjellige bunker med forskjellig bakgrunn på hver bunke. Alle kortene har lik forside, tall (1-10), og farge (rød, grønn, blå, gul). Vi får hver sin bunke med egen bakgrunn, og tar ti kort ut av bunken. Disse ligger vi på bordet i en egen bunke med baksiden opp. Så tar vi fem kort fra den andre bunken og legger den på rekke på bordet med forsiden opp. Så er spillet i gang. Har man et 1 tall, legger man det ut. Hvis det f.eks. er et gult 1 tall, må man ha et gult 2 tall for å legge det oppå 1 tallet. Man kan ta fra de fem kortene man har foran seg, eller fra bunken du har igjen i hånda (ikke de 10 du har lagt bort). Fra denne bunken trekker du hvert tredje kort. Hvis du kan legge ut et kort fra de fem kortene du har foran deg, legger du ut et kort fra 10-er bunken. Du skal alltid ha fem kort foran deg. Den første som klarer å få bort alle 10 kortene, vinner!

Spillet er ikke turbasert, her spiller alle samtidig, og det er om å gjøre å være rask på labben.

Når en har fått bort alle kortene fra 10-er bunken, roper han eller hun “LIGRETTO!”. Ikke ligeretto, eller ligorto, men LIGRETTO. Så er det poengtelling. De kortene de andre spillerene har igjen i 10-er bunken, er minus poeng. Har man klart å legge ut en 10er, får man to poeng for denne. Man legger bort de fem kortene man har ute, og de man har i hånden, og teller så gjennom kortene som ligger ute. Alle kortene snus, og sorteres på bakgrunn av bakgrunnen (pun intended). Hvem vinner så?

En rotete men beskrivende bruksanvisning vil jeg si.

Spillet er å anbefale! Opprinnelig for 4 spillere, men du kan kjøpe en pakke til med kort (som har andre bakgrunner), dermed kan 8 spille.

Se & Hør når nye høyder

Jeg sitter å leser på VG.no, og blir overrasket over hvorfor Se & Hør fortsetter å ødelegge for seg selv hele tiden, gjennom å fremstå, gang på gang, som et useriøst magasin som driver med slue salgstriks.

Denne gangen, presterer de å presentere fortsettelsen til den umenneskelige populære TV-serien Himmelblå (Gudene må vite hvorfor den er så populær), noe visstnok veldig mange ønsker å vite svare på. Dør denne såkalte Kim? Bladet er trygt pakket inn i plast, slik at ingen skal kunne lure til seg svaret.

Så er det kanskje en luring så tenker “what the hell, jeg kjøper det og finner det ut”, kjøper bladet, åpner det, og finner ut at Se & Hør bare driver med lurerier! Det er bare Anne B. Ragde sitt syn på hvordan det hele kan ende.

Ærlig talt Se & Hør… Vær så snill å i allefall prøv… Som om det ikke er nok med de evinnelige “hjemme hos” reportasjene, som tydeligvis er et resultat av mye penger overlevert fra et magasin til en b-kjendis.

Jaja, lenge leve junkmagasiner!

Windows 7 build “lekket” igjen…

Helt ærlig talt Microsoft… Det har “lekket” en del Windows 7 versjoner på ymse fildelingssider nå. Jeg må bare si jeg begynner å mistenke Microsoft for å slippe disse versjonene selv. La oss tenke over det;

Microsoft taper på ingen måte noen penger på om de hadde gjort det, beta-versjonene og RC (Release Candidate) er allerede gratis. Det eneste som skjer hos Microsoft, er at de oppnår en vannvittig hype, som igjen resulterer i et godt salg når Windows 7 endelig blir lansert. Jeg syntes egentlig det er ganske smart.

Men folkens, ikke forvent at Microsoft sier “Ja, OK da… Vi gjorde det, hø hø”. De tilstår nok aldri det, om dette er tilfelle. Kanskje om 20 år, gjennom et lydopptak som dukker opp på en skummel nettside, men aldri offisielt. Kan ikke tenke meg det i allefall…

Men Microsoft, uansett hvilke markedsstrategier dere bedriver; Med Windows 7 har dere skutt gullfuglen.

Turen til Japan

Det begynner å nærme seg, turen til Japan. Jeg og kjæresten min bestilte turen for noen måneder siden, og det var først da jeg faktisk forstod det; vi skal reise til Japan. Først da jeg så billettene på skjermen. Mitt navn under “Helsinki – Narita”. Det blir en utrolig reise, det er det liten tvil om.

Nå gjenstår planlegging. Vi har funnet ut alt mulig vi kan finne på, både i Tokyo og Kyoto (de to byene vi skal reise til). Og vi skal overnatte i TEMPEL! Tenk dere det… Det kommer til å bli surrealistisk. Kanskje jeg kommer til å gå i en tåke der borte, og når jeg kommer tilbake, tenker jeg “merkelig drøm…”. Håper da ikke det…

Vi skal reise 23 Juni, alt er klart, reise og bopel venter på oss. Det er SPENNENDE! Dere får nok høre mer om planleggingen til turen i tiden som kommer, bare et lite “jeg vil fortelle” innlegg…

Det å vente på pakke i posten...

Det er merkelig egentlig hvordan det er for noen å vente på noe i posten når man helst har lyst på tingen her og nå. Kanskje det er den materialistiske (les: onde) delen av oss som tar helt over, eller kanskje det rett og slett er menneskelig?

Jeg sitter for øyeblikket å venter på en flett ny mobiltelefon i posten. Jeg følger flittig med på posten sine nettsider, og sporer pakken hvert femte minutt (den beveger seg ikke noe særlig...). Jeg føler meg litt som et barn, når jeg sitter slik. Som et barn som får det han eller hun ønsker seg aller mest til jul, men må vente til far har spist opp middagen.

Jeg har lurt lenge på hva det egentlig er som gjør at jeg blir slik når det er noe jeg virkelig ønsker meg, en ting, en duppeditt, en gadget, eller egentlig, hva som helst, bare jeg virkelig ønsker meg det. Jeg har sikkert sett på 100 forskjellige videoer av produktet på internett, lest en hel haug artikler om det, jeg har begynnt å kjenne meg selv såpass godt nå, at jeg vet når jeg begynner slik. Og vet dere hva... Jeg liker det. Når jeg ser at pakken ikke har beveget seg i det hele tatt på sporingen, blir jeg litt sånn "dritt altså...", men samtidig litt sånn "tihi, da kan jeg glede meg litt til". Jeg verdsetter faktisk den barnslige gleden min utrolig høyt!

Men alt i alt folkens, å vente på en pakke er møkk kjedelig når firmaet ikke kan få fingeren ut å levere den hersens pakken (tihi...)

 

PS!!! Gjett hva, pakken bevegde på seg!!! Jeg ble faktisk veldig glad nå!

En dissekert XBOX 360

Etter mange års disc-spinning, begynte min XBOX 360 å blinke flørtende med den notoriske RRoD (Red Ring of Death); med andre ord, den var død. Jeg har fått meg en ny i hus, men ville ikke gi helt tapt på denne. Garantien var allerede røket, og jeg bestemte meg for å gyve løs på oppgaven som består i å FIKSE den gamle XBOXen. For vet dere, da har jeg to (hva enn jeg skal med det). Skruing er gøy!

Det trengs litt utstyr og diverse før maskinen kan ordnes, og hvem vet, kanskje jeg allerede har herpet den med statisk elektrisistet. Vi får vente å se. Slik ser i allefall en XBOX 360 ut inni, uten DVDen

OBS: Jeg anbefaler ikke å åpne en XBOX 360 om dere har fått RRoD. Send den heller rett inn til Microsoft, de ordner den gratis! Åpner dere maskinen, ryker garantien, husk det!