Det er merkelig egentlig hvordan det er for noen å vente på noe i posten når man helst har lyst på tingen her og nå. Kanskje det er den materialistiske (les: onde) delen av oss som tar helt over, eller kanskje det rett og slett er menneskelig?
Jeg sitter for øyeblikket å venter på en flett ny mobiltelefon i posten. Jeg følger flittig med på posten sine nettsider, og sporer pakken hvert femte minutt (den beveger seg ikke noe særlig...). Jeg føler meg litt som et barn, når jeg sitter slik. Som et barn som får det han eller hun ønsker seg aller mest til jul, men må vente til far har spist opp middagen.
Jeg har lurt lenge på hva det egentlig er som gjør at jeg blir slik når det er noe jeg virkelig ønsker meg, en ting, en duppeditt, en gadget, eller egentlig, hva som helst, bare jeg virkelig ønsker meg det. Jeg har sikkert sett på 100 forskjellige videoer av produktet på internett, lest en hel haug artikler om det, jeg har begynnt å kjenne meg selv såpass godt nå, at jeg vet når jeg begynner slik. Og vet dere hva... Jeg liker det. Når jeg ser at pakken ikke har beveget seg i det hele tatt på sporingen, blir jeg litt sånn "dritt altså...", men samtidig litt sånn "tihi, da kan jeg glede meg litt til". Jeg verdsetter faktisk den barnslige gleden min utrolig høyt!
Men alt i alt folkens, å vente på en pakke er møkk kjedelig når firmaet ikke kan få fingeren ut å levere den hersens pakken (tihi...)
PS!!! Gjett hva, pakken bevegde på seg!!! Jeg ble faktisk veldig glad nå!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar